Løner det seg?

Helsetenestene me leverer skal kunne forsvarast, både utifrå
den hjelpa den bidrar til for einskildmenneske og for samfunnsnytta

Utanforskap vs innanforskap

Vista analyse laga allereie i 2010 (Vista analyse rapport nr 2010/07) typeeksempel av samfunnsøkonomiske kostnadar ved at unge fell utanfor arbeid. Eitt typeeksempel gjeld ein person som frå 19 år er:

  • 3 år i fullt arbeid
  • 2 år i 50% arbeid
  • 2 år arbeidsledig
  • 2 år i behandling
  • Deretter 100% uføretrygda i 35 år fram til pensjonsalder.

Inkludert i reknestykket er kostnadar ved behandling i 2 år, samt skattefinansieringskostnadar av dagpengar, uføretrygd/AAP og behandling. Samanlikna med ein person som er i arbeid frå vedkomande er 19 år fram til pensjonering ved 62 år, er det samfunnsøkonomiske tapet på 11,8 millionar 2010-kroner. Oppjustert ved veksten i grunnbeløpet i Folketrygda blir dette 15,9 millionar 2020-kroner.

Humankapitalen vår

I samband med den årlege utarbeidinga av nasjonalbudsjettet blir nasjonalformuen berekna. I 2021 utgjer verdien av arbeid (eller humankapitalen) 74%, medan petroleum utgjer 2% og realkapitalen 14%. Finanskapitalen (vesentleg Oljefondet) utgjer 10%, i følgje Finansdepartementet.

Likevel snakkar me for det meste om olja, og kva me skal leve av etter olja, når me snakkar om landets økonomi. Me snakkar om korleis me skal forvalte oljepengane for å auke og få mest mogleg ut av formua, og har etablert oljefondet, eller generasjonsfondet som det også blir kalla, for å sikre at framtidige generasjonar også skal få utbyte av verdiane me har i dag.

Sidan 1998 har avkastninga frå oljefondet vore på 5,81% per år. 

Mykje mindre snakk er det om korleis me skal forvalte humankapitalen vår, så å seie sette den i arbeid, til beste for fellesskapen. 74% av nasjonalformuen er altså verdien av noverande og framtidig arbeidskraft. Når 20% av denne formuen ikkje er i bruk (fordi så stor andel av befolkninga i arbeidsfør alder står utanfor arbeidslivet) tilsvarar det heile oljeformuen og finanskapitalen vår, og det er naturleg å spørje om me har råd til å delvis la den stå urørt. 

Verdien av éin plass i arbeidsstyrken er om lag 16,2 MNOK. Éin 20-åring som går inn i arbeidslivet og blir der i 48 år representerer 76% av denne noverdien. Om denne personen kjem inn eitt år seinare, utgjer det eit «tap» på NOK 485 000 (Dømet er eigne enkle noverdiberekningar, som tek utgangspunkt i ei årsløn på NOK 500 000, 3 % rente, og ei eventuell stønadsutbetaling på 60% av løna.). 

Dersom me i tillegg tar med samfunnskostnaden knytt til ytingar er biletet endå dystrare. Me kan investere 8,8 MNOK for å oppnå ei avkastning lik den oljefondet har (5,81%) for å hente inn att dette tapet av eitt års utanforskap for ein 20-åring. Alt tyder på at samfunnet kan gjere store investeringar og få svært god avkasting i form av unge som kan kome inn i arbeid og utdanning. 

 

Døgnbasert arbeidsretta rehabilitering vs poliklinisk behandling 

Døgnbasert arbeidsretta rehabilitering som går over tid er rekna for å vere kostbart. Ei gruppe forskarar har sett på samfunnsøkonomien og funne at verdien av å få ein person tilbake i arbeid likevel er høgare, målt i kroner og øre, enn for kortare polikliniske tilbod. Forskarane har samanlikna eit døgnbasert tilbod og eit poliklinisk tilbod, og vurdert dei samfunnsøkonomiske konsekvensane med utgangspunkt i skilnaden mellom den verdiskapinga deltakarane bidrar med i samfunnet etter rehabiliteringa og kostnadane ved opphaldet og andre helsekostnadar. 

Studien, som er gjort ved Hysnes Helsefort og St. Olavs Hospital, har tidlegare vist at døgnbasert arbeidsretta rehabilitering ga lågare sjukefråver enn det enklare polikliniske tilbodet, målt både eitt og to år etter rehabiliteringa. Sjølv om kostnaden for arbeidsretta døgnbasert rehabilitering var høgare enn kostnaden for det polikliniske tilbodet vog effekten opp for kostnadane, sett i eit 2-årsperspektiv. Dette heng saman med at personar som fekk det døgnbaserte tilbodet i større grad kom tilbake til arbeid enn personar som fekk det polikliniske rehabiliteringstilbodet.

Gevinsten var i snitt 2.667 euro per deltakar dei 2 første åra etter rehabilitering, noko som svarar til 25.000 norske kroner (begge beløpa gjeld 2016). Deltakarane i studien hadde vore sjukemelde i snitt 6 månader (mellom 2 og 12 månader) på grunn av muskel- og skjelettplager eller psykiske helseproblem.

Denne artikkelen baserer seg på ei sak på arbeidoghelse.no

Les heile artikkelen her>.

Me ser heile mennesket.
Med arbeid som mål.

Om AiR

Ofte stilte spørsmål

Ledige stillingar

Personvern

Årsmelding 2023

Aktuelt

Sentralbord

Tlf. 35 06 28 00

post@air.no

Postadresse

Rehabiliteringssenteret AiR

Haddlandsvegen 20

3864 Rauland

Følg oss på sosiale media

Group 4

Personvernerklæring

Hvem vi er

Vår nettstedsadresse er: https://rehabilitering.no 

Kommentarer 

Når besøkende legger inn kommentarer på siden, lagres informasjonen gitt inn i kommentarskjemaet i tillegg til IP-adressen til den besøkende og den besøkendes nettleserversjon. Dette gjøres for å bidra til å unngå useriøse kommentarer. En anonym tekststreng generert på grunnlag av e-postadressen din (også kalt en «hash») kan bli sendt til tjenesten Gravatar for å undersøke om du har en konto der. Personvernerklæringen til Gravatar ligger her: https://automattic.com/privacy/. Etter at kommentaren din er blitt godkjent, vil profilbildet ditt være synlig for hvem som helst i forbindelse med kommentaren din. 

Informasjonskapsler 

Hvis du legger inn en kommentar på dette nettstedet, kan du be oss om å huske navn, e-post og nettsted. Denne informasjonen lagres i en informasjonskapsel og er der for å gjøre ting lettere for deg. Du trenger da ikke å gi inn denne informasjonen på nytt neste gang du legger inn en kommentar. Disse informasjonskapslene utløper etter ett år. Om du besøker vår innloggingsside, vil vi opprette en midlertidig informasjonskapsel for å avgjøre om nettleseren din aksepterer informasjonskapsler. Denne informasjonskapselen inneholder ingen personopplysninger og forsvinner så snart du lukker nettleseren din. Når du logger deg inn, blir det opprettet informasjonskapsler som lagrer innloggingsinformasjonen din og valg du har tatt når det gjelder hvordan innhold skal vises. Informasjonskapsler med innloggingsinformasjon utløper etter to dager, mens de med visningsvalg varer i ett år. Hvis du krysser av for &lauot;Husk meg»t;, vil innloggingsinformasjonen din oppbevares i to uker. Hvis du logger deg ut av kontoen din, vil disse informasjonskapslene forsvinne.

Innebygd innhold fra andre nettsteder 

Artikler på denne siden kan inkludere innebygd innhold (f.eks. videoer, bilder, artikler osv.). Innebygd innhold fra andre nettsteder oppfører seg på nøyaktig samme måte som om den besøkende hadde besøkt nettstedet som det innebygde innholdet kommer fra. Disse nettstedene kan samle inn opplysninger om deg, bruke informasjonskapsler, bygge inn sporingssystemer fra tredjeparter og overvåke hva du gjør via dette innebygde innholdet. Dette omfatter også sporing av handlingene dine via det innebygde innholdet dersom du har en konto og er logget inn på nettstedet. 

Hvem vi deler dine opplysninger med 

Om du ber om at passordet tilbakestilles, vil din IP-adresse tas med i e-posten om tilbakestilling av passord. 

Hvor lenge vi oppbevarer opplysninger om deg 

Hvis du legger igjen en kommentar, blir kommentaren og informasjon om kommentaren lagret på ubestemt tid. Dette er for at vi kan gjenkjenne oppfølgingskommentarer og godkjenne dem automatisk i stedet for å legge dem i en kø der de må godkjennes manuelt av en redaktør. For brukere som registrerer seg på dette nettstedet (dersom denne muligheten eksisterer), lagres det også personopplysninger som de oppgir i brukerprofilen sin. Alle brukere kan se, redigere og slette sine egne personopplysninger når som helst (bortsett fra brukernavn). Nettstedets administratorer kan også se og redigere denne informasjonen. 

Rettighetene dine når det gjelder opplysninger om deg 

Hvis du har en konto på dette nettstedet eller har lagt igjen kommentarer, kan du be om å få en eksportfil som inneholder personopplysningene vi har om deg. Dette omfatter all data du har gitt oss. Du kan også be om at vi sletter alle personopplysninger vi har om deg. Dette omfatter ikke opplysninger vi er pålagt å lagre av administrative, juridiske eller sikkerhetsmessige årsaker.