Eit fagfelt i endring

Deltakargruppene endrar seg, digitalisering gjer seg gjeldande, og oppdragsgjevarane vil ha rimelegare og raskare tilbod.

Dei siste åra har fagfeltet arbeidsretta rehabilitering vore i sterk endring – kanskje sterkare og raskare enn nokon gong. Deltakargruppene endrar seg, digitalisering gjer seg gjeldande, og oppdragsgjevarane vil ha rimelegare og raskare tilbod.

  • Etter kvart som arbeidslivet har endra seg har også målgruppene endra seg; frå den slitne industriarbeidaren midt på 1980-talet, som ikkje fann løysingar på sine helseutfordringar i bedriftshelsetenestene, til godt vaksne kvinner med samansette helseutfordringar, der livet har sett seg i kroppen. Dei aller siste åra har arbeidsretta rehabilitering blitt drøfta som eit aktuelt tiltak for å hjelpe unge utanfor arbeid og utdanning tilbake.
  • Digitalisering av rehabiliteringstilboda skaut fart etter at landet vart stengt ved starten av koronaepidemien i 2020, og har vore vesentleg for utvikling av nye tenester, der fysiske og digitale tenester blir kombinert.
  • Fleire nye private kommersielle aktørar kjem på banen og pressar ut etablerte, ofte ideelle verksemder.

Enkelte av endringane har kome som følge av endra ytre rammevilkår og samfunnsmessige utfordringar, andre som følge av utvikling av det tverrfaglege fagfeltet arbeidsretta rehabilitering og behovet for samhandling med eksterne aktørar, og andre igjen er drivne fram av behov for rasjonelle og kvalitativt betre driftsmodellar. Nokre av endringane har gått føre seg gradvis og gjennom løpande systematisk kvalitetsforbetringsarbeid. Andre har vore meir radikale innovasjonar, gjerne utløyst av medvitne strategiske vurderingar. Utbrotet av koronapandemien våren 2020 med omfattande nasjonale smitteverntiltak, som mellom anna medførte at AiR var heilt stengt i knappe to månader og hadde redusert drift i fire, sette fart i endringsviljen.

Unge utanfor arbeidsliv og utdanning

Ein av dei største utfordringane i åra som kjem er å få fleire i arbeid. Aukande levealder og låge fødselstal gjer at forsørgarbyrda aukar. Dette trugar fundamentet for heile velferdsstaten. I tillegg er det å stå utanfor arbeidslivet og fellesskapen ei stor påkjenning, både for den det gjeld og det nærmaste nettverket. Utanforskap blant unge vaksne er eit særleg stort problem.

Hausten 2021 opna Rehabiliteringssenteret AiR dørene for ei ny stor satsing: UngRehab. Tilbodet byggjer på dei velkjende hovudpillarane i arbeidsretta rehabilitering, og skal hjelpe unge vaksne 18-30 år tilbake til, eller inn i, utdanning eller arbeid.

Dagleg fysisk aktivitet, struktur i kvardagen, gruppeaktivitetar og undervisning om arbeidslivet er dei viktigaste elementa i tilbodet. Slik blir grunnlaget lagt for at deltakaren kan kome tilbake til arbeid eller skaffe seg arbeid, og til å gjere seg nytte av verkemiddel og tiltak som er tilgjengelege gjennom lokale tilbod frå helsevesen og Nav.

Digitalisering av rehabiliteringstilbodet

Stenginga som følge av nasjonale smittevernreglar knytt til koronautbrotet gjorde at også AiR blei tvunge til å sjå på digitalisering av arbeidsretta rehabilitering på ein ny måte. I første omgang var motivasjonen å redusere sårbarheita. Etter kvart blei det lagt auka vekt på at kompetanse og nyutvikla teknologi kan legge grunnlaget for utvikling av betre tenester, nye tenester og tenester til nye målgrupper.

Digitalisering har gjort drifta mindre sårbar. Dersom tilsette blir sjuke eller må vere borte frå jobb kan mykje av undervisninga bli gjennomført digitalt, direkte via møteprogram som Teams eller ved bruk av digitalt undervisningsmateriell, og det vil vere lettare for vikarar å fasilitere undervisningsøkter basert på digitalt standardmateriell. Dersom deltakarar blir sjuke eller av andre grunnar må vere borte frå undervisning, vil dei ha tilgang til videoar, forelesingsnotat og anna materiell via digital plattform. Dersom AiR må stenge heilt, eller sende ein eller fleire grupper heim, vil det nye deltakarintranettet vere ein plattform for publisering av undervisningsmateriell, timeplan og annan informasjon, og for formidling av undervisning eller treningsøkter.

Digitaliseringa har vidare styrkt det eksisterande tilbodet, mellom anna ved at

  • det er etablert betre kontakt med og informasjon til deltakarane før opphaldet, noko som kan styrke motivasjonen og gjere at rehabiliteringa kan kome raskare i gang.
  • det er etablert rutinar for oppfølging etter opphaldet, som vil bidra til høgare sannsyn for retur til arbeid. Digital oppfølging etter opphaldet gir dessutan teamet ny kunnskap om korleis deltakarane møter kvardagen etterpå, som igjen vil bli brukt til å gjere undervisninga betre.
  • digitale møte gir moglegheit for betre dialog med arbeidsgjevar undervegs.
  • digitalt og digitalt tilgjengeleg undervisningsmateriell gir moglegheit for tilbod om fleire differensierte og tilpassa undervisningsøkter.
  • deltakarar som av ulike årsaker kan ha problem med å møte opp fysisk vil kunne få likeverdige tilbod med andre.
 
Fleksible tenester

Digitale løysingar kan ikkje erstatte fysiske møte mellom deltakarar og tverrfaglege team, men kan som tillegg forsterke rehabiliteringa, gjere den meir effektiv, individuelt tilpassa og truleg bidra til betre resultat. Dette inneber at me må utvikle nye tenester og løysingar som styrker den viktige samhandlinga mellom deltakar, arbeidsgjevar, verkemiddelapparat og ulike helsetenester. I følge ei undersøking blant rehabiliteringsinstitusjonar våren 2020 har mange deltakarar blanda erfaringar med reine digitale løysingar, ettersom tillit, relasjonsbygging og alliansar er krevjande å få til digitalt, særleg for sårbare grupper. Dette talar for kombinasjonsløysingar.

Frå januar 2023 har Rehabiliteringssenteret AiR to heilt nye tilbod utvikla med tanke på å utnytte ulike digitale løysingar for å styrke dei tverrfaglege tilboda basert på fysisk oppmøte:

  • Arbeidsretta rehabilitering som kombinert døgnopphald og aktiv heimeperiode med leveringsadresse Rauland
  • Digitalt støtta intensiv arbeidsretta rehabilitering som dagbehandling med leveringsadresse Oslo
 

Tilboda er utvikla for å møte etterspurnaden frå helseforetaka etter kortare og meir intensive rehabiliteringstilbod. Kortare og meir intensive tilbod er eigna tidlegare i forløpet enn meir langvarige døgnbaserte tilbod.

Private, ideelle og kommersielle

Dei regionale helseføretaka (RHF) har ansvar for at innbyggarane i sin region får tilstrekkeleg tilgang til spesialisthelsetenester, slik dette er fastlagt i lover og forskrifter. Innan arbeidsretta rehabilitering blir desse tenestene i all hovudsak kjøpt inn frå private aktørar etter utlyst anbodskonkurranse.

Blant dei private finst både ideelle aktørar og reine kommersielle aktørar.

I fleire styringskrav og politiske plattformar dei siste åra er RHF’a pålagde å bidra til vekst i den delen av helsesektoren som blir organisert og driven som ideell verksemd.  Det er endåtil høve til å prioritere slike leverandørar, og Digitaliseringsdirektoratet (Difi) har nyleg publisert ein ny tjenestespesifikk rettleiar for kjøp av helse- og omsorgstenester. Den viser kva for moglegheiter og handlingsrom offentlege oppdragsgjevarar har til å legge vekt på kvalitetar i tenestetilbodet ideelle leverandørar særleg kan bidra med.

Likevel ser me at veksten kjem for dei kommersielle. Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020:13) slår fast at bruk av opne innkjøp i realiteten favoriserar kommersielle på kostnad av ideelle verksemder. Utgreiinga viser også konkret korleis andelen driftsinntekter for private leverandørar av spesialisthelsetenester levert etter konkurranse fordeler seg mellom ulike typar aktørar. Ideelle aktørar har fått sin andel redusert med 10% i løpet av dei siste 8 åra. Utanlandske konsern sin andel har i same periode auka med 14%.

Teksten på denne sida er eit lett omarbeidd utdrag av eit kapittel i den komande læreboka om arbeidsretta rehabilitering.

Me ser heile mennesket.
Med arbeid som mål.

Om AiR

Ofte stilte spørsmål

Ledige stillingar

Personvern

Årsmelding 2023

Aktuelt

Sentralbord

Tlf. 35 06 28 00

post@air.no

Postadresse

Rehabiliteringssenteret AiR

Haddlandsvegen 20

3864 Rauland

Følg oss på sosiale media

Group 4

Personvernerklæring

Hvem vi er

Vår nettstedsadresse er: https://rehabilitering.no 

Kommentarer 

Når besøkende legger inn kommentarer på siden, lagres informasjonen gitt inn i kommentarskjemaet i tillegg til IP-adressen til den besøkende og den besøkendes nettleserversjon. Dette gjøres for å bidra til å unngå useriøse kommentarer. En anonym tekststreng generert på grunnlag av e-postadressen din (også kalt en «hash») kan bli sendt til tjenesten Gravatar for å undersøke om du har en konto der. Personvernerklæringen til Gravatar ligger her: https://automattic.com/privacy/. Etter at kommentaren din er blitt godkjent, vil profilbildet ditt være synlig for hvem som helst i forbindelse med kommentaren din. 

Informasjonskapsler 

Hvis du legger inn en kommentar på dette nettstedet, kan du be oss om å huske navn, e-post og nettsted. Denne informasjonen lagres i en informasjonskapsel og er der for å gjøre ting lettere for deg. Du trenger da ikke å gi inn denne informasjonen på nytt neste gang du legger inn en kommentar. Disse informasjonskapslene utløper etter ett år. Om du besøker vår innloggingsside, vil vi opprette en midlertidig informasjonskapsel for å avgjøre om nettleseren din aksepterer informasjonskapsler. Denne informasjonskapselen inneholder ingen personopplysninger og forsvinner så snart du lukker nettleseren din. Når du logger deg inn, blir det opprettet informasjonskapsler som lagrer innloggingsinformasjonen din og valg du har tatt når det gjelder hvordan innhold skal vises. Informasjonskapsler med innloggingsinformasjon utløper etter to dager, mens de med visningsvalg varer i ett år. Hvis du krysser av for &lauot;Husk meg»t;, vil innloggingsinformasjonen din oppbevares i to uker. Hvis du logger deg ut av kontoen din, vil disse informasjonskapslene forsvinne.

Innebygd innhold fra andre nettsteder 

Artikler på denne siden kan inkludere innebygd innhold (f.eks. videoer, bilder, artikler osv.). Innebygd innhold fra andre nettsteder oppfører seg på nøyaktig samme måte som om den besøkende hadde besøkt nettstedet som det innebygde innholdet kommer fra. Disse nettstedene kan samle inn opplysninger om deg, bruke informasjonskapsler, bygge inn sporingssystemer fra tredjeparter og overvåke hva du gjør via dette innebygde innholdet. Dette omfatter også sporing av handlingene dine via det innebygde innholdet dersom du har en konto og er logget inn på nettstedet. 

Hvem vi deler dine opplysninger med 

Om du ber om at passordet tilbakestilles, vil din IP-adresse tas med i e-posten om tilbakestilling av passord. 

Hvor lenge vi oppbevarer opplysninger om deg 

Hvis du legger igjen en kommentar, blir kommentaren og informasjon om kommentaren lagret på ubestemt tid. Dette er for at vi kan gjenkjenne oppfølgingskommentarer og godkjenne dem automatisk i stedet for å legge dem i en kø der de må godkjennes manuelt av en redaktør. For brukere som registrerer seg på dette nettstedet (dersom denne muligheten eksisterer), lagres det også personopplysninger som de oppgir i brukerprofilen sin. Alle brukere kan se, redigere og slette sine egne personopplysninger når som helst (bortsett fra brukernavn). Nettstedets administratorer kan også se og redigere denne informasjonen. 

Rettighetene dine når det gjelder opplysninger om deg 

Hvis du har en konto på dette nettstedet eller har lagt igjen kommentarer, kan du be om å få en eksportfil som inneholder personopplysningene vi har om deg. Dette omfatter all data du har gitt oss. Du kan også be om at vi sletter alle personopplysninger vi har om deg. Dette omfatter ikke opplysninger vi er pålagt å lagre av administrative, juridiske eller sikkerhetsmessige årsaker.