Margaretha Swedin Falck har vært deltaker ved Rehabiliteringssenteret AiR-klinikk, og vi har tatt ein prat med henne om oppholdet, og livet før og etter.

– Du var deltaker hos oss. Fortell litt om tiden før oppholdet.

– Før oppholdet på AiR så alt håpløst ut. Jeg gikk til legen, frisklivssentralen, spesialister, jeg var med i fibromyalgiforeningen, og jeg trente i varmtvannsbasseng. Men det var ikke noe sammenheng i det jeg gjorde, og det var heller ikke noe samarbeid mellom de forskjellige instansene. Jeg hadde det vondt, ikke noe tro på fremtiden, og uføretrygd virket som eneste mulighet. Jeg fant ut at det fantes noe som heter AiR på Rauland, og jeg fikk legen min til å søke meg inn. Jeg ville prøve alle muligheter selv om det var litt skummelt.

– Hvordan var det for deg å være fire uker på AiR?

– I løpet av de 4 uker jeg var på AiR fikk jeg livet tilbake! Å få reise bort fra hverdagen og jobbe intenst med meg selv, var avgjørende. Sammen med det tverrfaglige teamet fant jeg ut hva som lå bak mine egne utfordringer. Jeg ble trygg på mine egne evner, og jeg ble bevisst på ting i mitt arbeid og privatliv som påvirket meg og satte seg i kroppen. Jeg jobbet med å sette meg mål for fremtiden, jeg fikk prøve variert fysisk aktivitet, og jeg fikk erfare at jeg klarte mer enn jeg trodde på forhånd. Jeg ble mer bevisst på min kropp, og det å akseptere kroppen som den er. Jeg fikk erfare at jeg kunne få kontroll over min kropp og smertene den ga meg. Jeg lærte nye måter å forholde meg til livet på, som bedret livskvalitet min.

– Hvordan var det å komme hjem?

– Etter jeg kom hjem har jeg vært veldig bevisst på å fortsette med det jeg erfarte og lærte under oppholdet. Jeg klarte raskt å jobbe mer, og i vinter har jeg fått jobb som hjelpepleier. Jeg klarer å jobbe uten problemer, og jeg har krefter igjen etter endt arbeidsdag. Jeg har tro på at jeg har mange år igjen i arbeidslivet, og at jeg skal klare å mestre plagene bedre fremover, om og hvis de oppstår.

– Hva sitter du igjen med i dag?

– Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å komme til Rauland. Det reddet meg. Mine engler, som jeg kaller det tverrfaglige teamet på AiR på Rauland, kommer alltid at ha en spesiell plass i mitt hjerte.